Przejdź do głównej treści
polski
Otwórz wyszukiwarkę
Szukaj
Zamknij wyszukiwarkę Wyczyść Szukaj
Produkty w koszyku: 0. Zobacz szczegóły

Twój koszyk jest pusty

Konkurs z SWPS - zwycięskie opowiadanie!

 

Påskekrim 2025 - konkurs SWPS w Warszawie na opowiadanie po norwesku!
 
16 maja zostały ogłoszone wyniki wewnętrznego konkursu literackiego Skandynawistyki Uniwersytetu SWPS w Warszawie na najlepsze opowiadanie kryminalne napisane po norwesku. Komisja konkursowa po przeczytaniu wszystkich prac napisanych na temat "Tajemniczy Norweg w Warszawie" wyłoniła trzech laureatów w trzech kategoriach w zależności od roku studiów, na których znajdował się student.
 
Nagrody w konkursie fundowane były przez nas, czyli księgarnię internetową Książki po szwedzku. Na laureatów i uczestników czekały nagrody takie jak książki po norwesku, autorskie ebooki czy możliwość publikacji opowiadania na naszej stronie internetowej. 
 
W związku z tą ostatnią nagrodą, dzisiaj publikujemy opowiadanie studenta I roku, Jana Łokietka. 
 
Serdecznie gratulujemy i życzymy, aby ta pasja do języka norweskiego towarzyszyła Panu jeszcze długo i rozwijała się z każdym nowym tekstem. Lykke til videre! 🇳🇴
 
 

 

„En hemmelighetsfull nordmann i Warszawa”



Kriminalavdelingen fikk en melding at 2 kropper var funnet i Bródno Skogen. Sersjantmajor Popławski og kommissær Prusak kom på krimplassen og møtte teknikk Głowacki der.

– Głowacki, hvordan ser det ut?
– 2 unge folk, en mann og ei kvinne, jeg ser ingen skader. Det er rart å si men det ser ikke ut som et drap.
– Ingen avtrykk? Tegn?
– Bare bokstaver på pannene deres. Jeg synes at det er en slags svart magi.

Popławski og Prusak tok en titt på ofrene, det som fanget oppmerksomheten deres - V og E.
I et øyeblikk skjønte Popławski umiddelbart at gjerningsmannen skrev en melding og sannsynligvis disse ofrene er ikke de siste. Han så på partneren sin og visste uten ord at de trodde om den samme tingen.
– Så, vi har å gjøre med en seriemorder. Det er ikke over. – sa Prusak – Głowacki, sikre nærliggende overvåkingen. Vi skal sende en patrulje å se etter skoginngangen. Vi sees.
– Vent! – sa Głowacki – det er en mann som vil snakke med deg.

– Å! Unnskyld, vi så ikke deg. Kriminalavdelingen, sersjantmajor Aleksander Popławski, kommissær Anna Prusak. Hva har skjedd?
– Jeg gikk til skogen, og da jeg så det. Det er så rart… dødt, men ikke drept. Det ser i hvert fall ikke slik ut…
– Hmm… kjente du dem? – Popławski spurte.
– Ja, jeg kjente en av dem. Anna Mierzejewska, foreldrene hennes er gode mennesker. Å Gud… Hva har hun gjort å bli dødt så ung!?
– Ja vel, vi skal se. Bor du ikke i nærheten?
– A jo! Akkurat ut av skogen, på Penelopy-gate. Mierzejewskas familie bor på Penelopy 1.
– Er noen der nå?
– Astrid, moren hennes, er der, tror jeg. Kom dit, det er der borte. Jeg kunne ikke ringe Astrid for det er så forferdelig!
Da de kom til Mierzejewskas huset, døren ble åpnet av ei kvinne med typisk skandinavisk utseende – blond, nesten hvitt, hår og kjempestore blå øyne. Popławski bare tok en titt på denne øynene, og blodet hans frøs. Han trodde han så døden.
– Kommissær Anna Prusak, sersjantmajor Aleksander Popławski...
– Herregud, en politi! Hva skjedde?
– Er du Astrid Mierzejewska? Kan vi komme inn?
– Ja, det er meg. Kom inn, stuen er til høyre.
Da de gikk i stuen, de så døde mann og kvinne, begge to hadde "N" gravert på pannene sine. De snudde seg å se Astrid med hendene hevet til himmelen. De visste ikke når eller hvordan det skjedde, men i et øyeblikk var Popławski og Prusak døde.

 

 

Dowiedz się więcej:

Nauka norweskiego

 

Komentarze do wpisu (0)

Napisz komentarz